Vladimir Lenin: Staten og revolusjonen

Innledning

Lenin skrev Staten og revolusjonen rett før oktoberrevolusjonen i 1917. Her begrunner han statens rolle i marxismen. Du kan lese mer om Lenin (1870-1924) på side 273-274 i læreboka.

Kildetekst

Vladimir Lenin: Staten og revolusjonen (utdrag)

Demokratiet er av meget stor betydning i arbeiderklassens befrielseskamp mot kapitalistene. Men demokratiet er på ingen måte en grense som ikke må overskrides, men bare en av etappene på vegen fra føydalismen til kapitalisme og fra kapitalisme til kommunisme.

            I demokrati ligger det likhet. Det er klart hvor stor betydning proletariatets kamp for likhet og parolen «likhet» har, når en oppfatter likheten riktig, nemlig avskaffelse av klassene. Men i demokrati ligger det bare formell likhet. Og straks etter virkeliggjørelsen av alle samfunnsmedlemmers likhet hva eiendommen av produksjonsmidlene angår, dvs. likt arbeid, lik lønn, vil det spørsmålet uunngåelig reise seg for menneskeheten, hvordan den skal gå fram fra den formelle til den faktiske likheten, dvs. til virkeliggjøring av regelen: «Enhver yter etter evne, enhver får etter behov.»

            Hvilke etapper menneskeheten skal gjennomløpe på vegen til dette høyere målet, hvilke praktiske forholdsregler den skal gripe til i denne henseende – vi vet det ikke og kan ikke vite det. Men det er viktig å bli klar over hvor uendelig forløyet den alminnelige borgerlige framstillingen er at sosialismen er noe dødt, stivnet, noe som er gitt en gang for alle, mens det i virkeligheten først med sosialismen vil begynne et hurtig, virkelig, et sant masseframskritt på alle privatlivets og det offentlige livs områder, først under deltakelse av befolkningens flertall og seinere av hele befolkningen.

            Demokratiet er en statsform, en av statens varianter. Demokratiet er en organisert, systematisk anvendelse av tvang overfor mennesker. Dette er den ene siden. Men på den andre siden betyr demokrati den formelle anerkjennelsen av likheten mellom borgerne, og alles like rett til å bestemme statens forfatning og administrasjon. Dette har igjen til følge at demokratiet på et bestemt trinn av sin utvikling sammensveiser kapitalismens klassefiender, det revolusjonære proletariatet, og gir det mulighet til å bryte ned den borgerlige statsmaskinen – stående hær, politi, byråkrati – og å erstatte den med en merdemokratisk maskin som består av de bevæpnede arbeidermassene, som etter hvert forvandles til det samlede folks deltakelse i militsen.

            Her slår kvantiteten over i kvalitet: Dette trinnet av demokratiet er knyttet sammen med en sprengning av det borgerlige samfunns rammer, med begynnelsen til dets sosialistiske omforming. Når faktisk alle deltar i statens ledelse, kan ikke kapitalismen holde seg. Omvendt skaper kapitalismens utvikling forutsetningene for at virkelig «alle» kan delta i statens ledelse.

 (Fra Kjeld Mazanti Sørensen: De politiske ideologier, Gyldendal, København 1991)

Oppgaver

1. Hvordan ser Lenin på demokratiet?
2. På hvilken måte er sosialismen en «mer demokratisk maskin» enn den «borgerlige statsmaskinen», følge Lenin?
3. Hvilken rolle vil det revolusjonære proletariatet ha i demokratiets utvikling?
4. «Demokratiet er en organisert, systematisk anvendelse av tvang overfor mennesker», skriver Lenin. Hva synes du om en slik beskrivelse av demokratiet?
5. Hvordan kan en slik forståelse av demokratiet ha sammenheng med det senere sovjetiske diktaturet?