Thomas Hylland Eriksen: Kan 100 000 forskere ta feil?

Innledning

Les teksten «Kan 100 000 forskere ta feil?» av Thomas Hylland Eriksen og gjør oppgavene. 

Thomas Hylland Eriksen. Foto: UiO

Kildetekst

Kan 100 000 forskere ta feil?

Av Thomas Hylland Eriksen

«Du som er opptatt av miljøvern, du har kanskje lest den siste NASA-rapporten om klima?»

Mannen foran meg i feriebutikken snudde seg med et lurt smil. Nå er jeg ikke helt ukjent med at fremmede henvender seg til meg på denne måten, så jeg svarte med et avventende:

– Hm, nei, jeg har visst ikke det.

Han fortsatte. Jo, NASA hadde vist at forandringer i temperaturen på jorden ser ut til å være et direkte resultat av svingninger i kosmisk stråling. Menneskelig aktivitet hadde altså ingenting med saken å gjøre. Hm, interessant, sa jeg, og vi pratet litt.

Vel hjemme fyrte jeg opp Internett, ferie eller ikke ferie, for å undersøke hva NASA hadde å melde. Det er jo mange som frikjenner menneskeheten for ansvar på klimaområdet. Noen snakker om solflekkaktivitet, andre om svoveldioksid fra vulkaner. En bekjent hevdet her en dag at temperaturen har steget merkbart også på andre planeter. NASAs nettsted om klimaendringer viste seg å være helt i tråd med den rådende konsensus. Her som ellers legges det størst vekt på menneskelige aktiviteter, fra bilkjøring og industri til kvegdrift og risdyrking.

Samtidig kan det jo tenkes at det finnes en ny NASA-rapport som jeg ikke fant i farten. Det er ikke utenkelig at hundre tusen forskere tar feil. Det ville i så fall ikke være første gang. Mange av disse forskerne, samt deres allierte i presse og politikk, har investert så mye i teorien om menneskeskapte drivhusgasser og klimaendringer, at det nok skal mer til enn nye forskningsresultater for å få dem til å skifte mening. Flinke til å mistenkeliggjøre såkalte klimaskeptikere er de også.

Her gjelder det å holde flere tanker i hodet på én gang.

Vi vet at noe merkelig skjer med været på planeten. De fleste av oss er ute av stand til å etterprøve ekspertenes utlegninger om årsaker, men vi kan selv velge hvilke eksperter vi ønsker å høre på. Og det er langt fra sikkert at flertallet har rett. Verken Kopernikus, Semmelweis eller Darwin tilhørte noe flertall. Vi vet også at mennesker har en hang til katastrofescenarier, og at vi i den kristenjødiske tradisjonen blir særlig tiltrukket av scenarier der menneskets syndige natur spiller hovedroller. Følgelig er det noe uimotståelig ved teorien om at menneskelig grådighet, kortsynthet og overmot er i ferd med å kjøre hele planetens økologi i grøfta. Sammen med 11. september, aidsepidemien og tsunamien gir klimahysteriet en kraftig endetidshistorie for en livstrett global middelklasse ved inngangen til det tredje årtusen.

Det kan godt hende at forklaringen befinner seg i dette landskapet. Altså at det ropes ulv forgjeves, at offentligheten er i ferd med å rette baker for smed. Men om så er tilfellet, spiller faktisk ingen rolle. På 1970-tallet snakket vi om sur nedbør som det store miljøproblemet. Den sure nedbøren forsvant. Forklaring: Det ble slutt på bruk av kull i vesteuropeiske land. Tidlig på 1990-tallet var hullet i ozonlaget den store bekymringen. Nå har ozonhullet blitt mindre. Forklaring: Reduksjon i bruken av hydrofluorkarboner som et resultat av Montrealavtalen i 1987. Om vi vil kunne fortelle slike historier om klimaet om tjue år, er tvilsomt. Men miljøkrisen er like reell selv om det skulle vise seg at klimaendringene ikke er menneskeskapt. Derfor bør de som er opptatt av miljøet, slutte å si klima når de mener miljø. De mennesker, dyr og planter som rammes av miljøkrisen, merker nemlig ikke forskjell på kosmisk stråling og drivhusgasser.

Fra Magasinet 5. juli 2008

Oppgaver

1. Hva hevdes i NASA-rapporten som Hylland Eriksen omtaler?
2.  Hva er den rådende oppfatningen om klimaendringer blant det store flertallet av forskere?
3.  Hvilke eksempler fra vitenskapshistorien har vi på forskere som ikke tilhørte flertallet?
4.  Hva mener Hylland Eriksen med at mennesker har en hang til katastrofescenarier?
5.  Hvilke eksempler nevner han på miljøproblemer som menneskeheten faktisk har klart å løse?
6.  Hva mener han med at man i debatten bør skille mellom miljø og klima?
7.  Les om Thomas Kuhns teori om vitenskapelige revolusjoner og paradigmer (side 101-103 i læreboka). Vurder dagens debatt om den globale oppvarmingen i lys av Kuhns teori.
8.  Uenighet blant forskere er svært vanlig. Hvilke kriterier må ligge til grunn når vitenskapen tar stilling til forskningsresultater?
9.  Et flertall av verdens forskere hevder at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Et mindretall mener det er andre årsaker til at temperaturen på jorda stiger. Hvordan kan og bør allmennheten forholde seg til forskernes budskap?