Kildeoppgave: Gilgamesh

Innledning

Gilgamesh regnes for å være et av verdenslitteraturens eldste storverk og har påvirket seinere historiske tekster. Det er det første store sammenhengende diktverket vi kjenner til, og det inneholder mange av de fortellerformene og temaene som skulle komme i senere diktning. Gilgamesh-fortellingen var opprinnelig flere muntlige fortellinger som ble samlet og skrevet ned. Selv om den fortellingen vi kjenner i dag, ble formet under babylonerne ca 1800 år før vår tidsregning, bygger den på flere eldgamle sumeriske myter.

Gilgamesh skal ha vært konge i bystaten Uruk (som lå i dagens Sør-Irak) en gang mellom 2750 og 2600 f.Kr. Uruk var en av de sentrale sumeriske bystatene omkring 3000 år før vår tidsregning. Førsteutgaven av historien var skrevet på leirtavler med sumerisk kileskrift.

Oppgaver

Les sammendraget, utdraget og analysen av Gilgamesh nedenfor. Gjør deretter oppgavene:

1. Hva handler teksten om? Beskriv kort med egne ord.
2. Kjenner du historien fra andre tekster?
3. Gilgamesh-fortellingen har mytiske trekk. Hva menes med det? Hvorfor var myter viktige i oldtidens samfunn?
4. Tror du ”den store flomflod” noen gang virkelig har skjedd?

Kildetekst 1: Sammendrag av Gilgamesh

Aktørene

Gilgamesh: konge i Uruk, to deler gud, en del menneske
Enkidu: naturmennesket som blir vennen til Gilgamesh
Ninsun: moren til Gilgamesh, gudinne
Shamat: prostituert i Uruk
Anu:  Himmelguden
Shamash: Solguden, beskytter Gilgamesh
Aya:  Morgenrøden, hustruen til Shamash
Humbaba: uhyre som vokter Sedertreskogen
Ishtar: Uruks viktigste gudinne, gud for kjærlighet og lidenskap, men også krig. Ishtar har drept sine elskere Allalufuglen, Dumuzi og Ishullanu
Himmeltyren: Ishtar sender Himmeltyren for å drepe Gilgamesh
Utnapisjtim: Han som overlevde Den store flommen (Samme som Noa i Det gamle Testamente)
Siduri:  Gudinne for klokskap

Sammendraget

Fortellingen starter med at folket i Uruk klager sin nød til gudene over at deres konge, Gilgamesh, krever retten til å ta alle brudenes uskyld bryllupsnatten. Gudene bestemmer seg for å skape et menneske som kan måle seg med styrken til Gilgamesh, og de lar han vokse opp i ødemarken sammen med ville dyr.

Gilgamesh får høre om denne villmannen, Enkidu, og ønsker å møte han. For å lokke villmannen til byen, sender han ut en tempelprostituert, Shamat, slik at hun skal forføre han, og på den måten gi villmannen lysten på sivilisasjonens gleder. I seks dager elsker de. Den sjuende dagen er Enkidu mett og han søker tilbake til de ville dyrene igjen. Men de avviser han, og med sin nye kunnskap om menneskene savner Enkidu det å ha en venn. Shamat greier å få Enkidu med seg til Uruk. På veien stanser de ved en hytte, og for første gang smaker Enkidu brød og vin. Han er ikke lenger som et dyr, han er menneske.

I Uruk har Gilgamesh  hatt en drøm, som moren tolker. Gilgamesh skal få en bror, en trofast venn, en som er hans likemann. Men Enkidu kommer til byen i det kongen, Gilgamesh, skal gå inn til en jomfru som ligger i brudeseng. Enkidu liker ikke det han ser, og stenger for døren med foten. Enkidu og Gilgamesh braker sammen i slåsskamp, men kampen fører dem sammen, og de ender opp som venner.

Gilgamesh bestemmer seg for å gjøre en heltegjerning dra å ta avsted sammen med Enkidu og drepe uhyret Humbaba, han som hersker over Sedertreskogen. Kongen ønsker å få sitt navn skrevet på tavler slik at han vinner evig ry, noe han mener gudene har forutbestemt. Han får sin beskytter, solguden Sjamasj, velsignelse for oppdraget.

Først den tredje kvelden når de to vennene skogens port, og begir seg inn i skogen. Der møter de uhyret, som har ansikt som en løve, dragens tenner og som angriper med en flodbølges tyngde. Men ved solguden Sjamasj hjelp skremmer de Humbaba, så han ber om nåde, og sammen dreper de uhyret, og bringer han med seg til gudenes råd.

Ishtar, kjærlighetens og krigens gudinne, ber Gilgamesh, den modige helten, gifte seg med henne. Men Gilgamesh takker nei, og viser til at hun har blitt lei sine seks tidligere elskere, og gitt alle en grusom skjebne. Gilgamesh vil ikke bli den sjuende.

Et slikt avslag tåler ikke Ishtar, og hun går til sin far, Anu, og ber om Himmeloksen, slik at han den kan knuse Gilgamesh. Oksen dreper tre hundre mann, før Gilgamesh og Enkidu greier å felle udyret. Ved å rive av og kaste det ene av oksens lår i ansiktet på Ishtar, krenker de henne. Vennene går arm i arm til Eufrat og vasker seg, før de drar gjennom byen og lar seg hylle av folket som helter.

Gudene holder råd. De kan ikke tåle slikt menneskelig overmot. Enkidu, den minst skyldige, blir rammet av sykdom og dør. Gilgamesh sørger i sju dager og sju netter over sin venn, helt til han ser mark krype ut av kroppen hans.  Så vandrer han ut i ørkenen, kledd i løveskinn og med langt uflidd hår. Kongen finner ingen ro, og  begynner å frykte døden.

Gilgamesh bestemmer seg for å søke udødelighet. Det har bare en mann oppnådd tidligere, Utnapisjtim, han som overlevde Den store flommen. Han og hans kone er de eneste menneskene gudene har gitt evig liv. På veien møter Gilgamesh Siduri, en gudinne for klokskap. Hun sier at det han søker, vil han aldri finne, og at da gudene skapte mennesket, gav de mennesket døden og beholdt livet selv. Hun råder Gilgamesh til å fylle livet med gode ting, som lek, dans, varme bad og gleden over barn og samliv. Dette er menneskets bestemmelse.

Dette kan ikke Gilgamesh slå seg til ro med. Han vandrer gjennom ørkener, klatrer over fjell og seiler over hav, inntil han står hos Utnapisjtims fergemann, som så fører han over Dødens Drepende Vann. Utnapisjtim forteller sin historie, om gudene som hadde bestemt seg for å utslette alle mennesker ved en stor flom. Men at de ville la ett menneske og hans familie overleve. Gudene ba Utnapisjtim lage en båt og fylle den med alle slags dyr, hans slekt og alt han eide som hadde liv. Den sjuende dagen var båten ferdig. Gudene skapte et fryktelig uvær, med styrtregn, torden og storm, og elvene flommet over sine bredder. I seks dager og seks netter stod uværet på, før det stilnet den sjuende. Skipet strandet på toppen av fjellet Nisir. Slik overlevde Utnapisjtim og hans familie flommen. Han og hans hustru ble gitt evig liv.

Gilgamesh får vite at hvis han greier å våke en hel uke, skal også han får evig liv. Men han sovner med en gang, og forspiller sin sjanse. Utnapisjtim vil hjelpe Gilgamesh og gir han enda en mulighet. På havets bunn vokser det en foryngelsesplante. Hvis han bare får tak i den, vil han holde seg ung så lenge han lever. Gilgamesh finner planten, men på hjemveien passer han ikke godt nok på den, og den blir stjålet av en slange.

Gilgamesh vender tilbake til Uruk. Han må finne den gleden han kan i byen. Grunnmuren i byen ble laget av De syv vise, mursteinene har menneskene selv brent i ovner, en kvadratmil er byens omkrets og Ishtars tempel er storslagent. Det skinner i kobber!

Kildetekst 2: Gilgamesh (utdrag)

Vi går inn i beretningen der Gilgamesj møter menneskets stamfar, Utnapisjtim.

En hemmelighet skal jeg røpe for deg, Gilgamesj. I Sjurripak ved Eufrat, i den gamle by,Satt en gang en sammen de gamle guder og rådet til den store stormflod.

Der var Anu, deres far. Der var den tapre Enlil, rådsmannen,
og sendebudet Ninurta, og Ennugi, høvdingen.
Også Ea, visdomsguden, satt blant dem.
Han visket gudenes ord til min(altså Utnapisjtim) hytte: ”Rørhytte, rørhytte, husvegg hør!
Du mann fra Sjurripak, sønn av Ubar-Tutu, riv ned dette hus og bygg et skip!
Gi fra deg ditt gull og ditt gods, og berg heller livet og sjelen!
Ta med deg om bord av all jordens sæd. Gjør båten like lang som bred,
og legg den ved vannets bredd.”

 Alt hørte jeg, og jeg sa til Ea, min herre: ”Herre, jeg priser ditt bud, og skal sette det i verk.”

(…) Den syvende dag var skipet ferdig. Mitt gull og sølv og alt mitt gods lastet jeg i det,og jeg eide med liv i seg. Hele min slekt lot jeg gå om bord, og markens dyr, de tamme og de ville. (…) Tiden var inne. Mørkesprederen sendte voldsomt regn. Jeg gav akt på været. Det var fryktelig å skue, og jeg gikk om bord og stengte luken (…)

Seks dager og seks netter jog stormbølgen fram. Den syvende dagen holdt den inne med sitt krigerske angrep. Jeg så ut på været. Alt var stille, og menneskeheten var blitt til leire. (…)

Den syvende dagen slapp jeg en due av sted.  Duen fløy bort, men kom tilbake.
Den snudde, for den fant ikke sted å hvile. Da slapp jeg en svale av sted.
Svalen fløy bort, men kom tilbake. Den snudde, for den fant ikke sted å hvile.
Da slapp jeg en ravn av sted. Ravnen fløy bort og så vannet var sunket.
Den fant føde, den skrek og kom ikke tilbake.(…)

(Fra Gilgamesj. Cappelen 1996.)

Kildetekst 3: Analyse av "Gilgamesh" 

Temaer

Vi kan se på temaene i Gilgamesh etter hvert som de dukker opp. Det starter med at Enkidu blir forvandlet fra å være et vilt naturmenneske til å bli en sivilisert mann. Det som skal til, er elskoven den prostituerte Shamat kan gi han. I dette tilfelle er det altså de sanselige gleder som en kvinne kan gi, som gjør en mann til et menneske.

Også vennskap blir tidlig tematisert. Når Enkidu blir et menneske, savner han raskt en venn. Kongen, Gilgamesh, har alt en mann kan drømme om, men han har ikke en venn som er hans likemann. I slosskampen med Enkidu skjønner han at han har funnet dette, og de slutter kampen som venner. Sammen er de sterke og kan overvinne både uhyret Humbaba og Himmeltyren.

I det norrøne lærdomsdiktet ”Håvamål” heter det at alt, både trær og mennesker, dør. Men hvis du greier å skape deg et ”gjetord gjevt” (et godt ettermæle), vil du leve evig. 
Dette blir prosjektet til Gilgamesh når han først har fått en venn. Kampen mot Humbaba er først og fremst motivert av at Gilgamesh vil oppnå heltestatus, og få sine bragder nedskrevet på steintavler, slik at de vil eksistere til evig tid.

Når vennen dør, fylles Gilgamesh med sorg, og han ser ikke lenger noen mening med livet. Han blir fylt av angst for døden, og vil søke evig liv. Når han mislykkes med dette, må han vende skuffet hjem til byen sin. Han må innfinne seg med det som er menneskets skjebne: Vi er dødelige. Gilgamesh prosjekt var hybris (menneskelig overmot). Et menneske kan ikke bli som gudene. Prøver de det, slår gudene tilbake.

Troen på skjebnen er et sentralt tema. I Oldtiden trodde man ikke noe skjedde tilfeldig. Gilgamesh mener at gudene har forutsagt at han skal skaffe seg heltestatus. Men også gudene er troløse. Han får først hjelp, men når han avviser gudinnen Ishtar,  og dreper Himmeltyren, tar gudene hevn. Og det er ingen helt ut rettferdig hevn. Det er Enkidu som må dø, den minst skyldige. 

Virkningshistorie  

Gilgamesh var den viktigste myten i Midtøsten gjennom flere tusen år. Myten har gitt stoff til og påvirket mye av den litteraturen som har blitt skapt siden, fra Det gamle testamente, via de greske mytene til dagens Ringenes Herre, der de gode kjemper mot de onde og uhyrer må overvinnes. Vi finner tematikken igjen i de greske tragediene, der menneskene kjemper mot skjebnen, men brytes ned.

Et motiv som har gått mye igjen i senere litteratur, er reisen. Noen opplever en mangelsituasjon, og for å nå det de søker, må de legge ut på en reise. På den første reisen vil Gilgamesh oppnå et stort ettermæle; på den andre evig liv. Vi finner det samme motivet i flere greske myter. Den meste kjente er Homers Odyseen. Også i eventyrene finner vi mange reiser. Askeladden må ut for å søke lykken. I Goethes berømte verk Faust, drar hovedpersonen ut for å finne den endelige sannheten om livet. For å oppnå det, må han alliere seg med djevelen. Det ender med at han finner ut at sannheten kan ingen finne. Det viktigste er å lete etter sannheten, med andre ord: Være på vei. Det er kanskje noe av det samme vi kan lese ut av Gilgamesh.

Selv om innholdet i Gilgamesh er fjern fra oss, er temaene alltid aktuelle. Vi trenger alle en venn; alle søker ”den rette” i livet; vi ønsker alle å hevde oss på et eller annet vis (Vi har i hvert fall alle drømt om det!), men vi må kanskje nøye oss med å bli helter i litt mindre format enn Gilgamesh, og vi må alle prøve å finne en mening i, eller en mening med det livet vi lever. 

Gilgamesh er på mange måter et pessimistisk dikt. Du kan kjempe og få heltestatus blant mennesker, men mennesket er og blir dødelig. Du kan ha gudene med deg, men gudene kan også vende seg mot menneskene, selv uten at de har gjort noe galt, som med Den store floden gudene sendte. Allikevel kan diktet også ha noen positive budskap. Mennesket må bare godta at skjebnen er hard. De kan glede seg over vennskap, over sex, over mat og vin, og de kan glede seg over og være stolte av sin sivilisasjon med byer og praktfulle byggverk.