Hopp til hovedinnhold
Historie og filosofi

Kildeoppgave: Det kommunistiske manifest

Innledning

Det kommunistiske manifest kom ut i revolusjonsåret 1848. Det lille skriftet er et opprop til arbeiderklassen om å stå sammen i kampen mot borgerskapet og kapitalistene. Ved siden av å oppildne til revolusjon inneholder manifestet en analyse av historiens utvikling og drivkrefter. Karl Marx og Friedrich Engels legger særlig vekt på økonomi og klassekamp. I dette utdraget skriver de blant annet om hvordan industrialiseringen har frigjort enorme krefter som har forandret samfunnet på en helt grunnleggende måte.

 

Oppgaver

Les utdraget og svar på følgende spørsmål:

  1. Hvordan har historien utviklet seg?
  2. På hvilken måte skiller borgerskapets epoke seg fra tidligere epoker?
  3. Hva kan Marx og Engels mene med at eiendomsforholdene ble lenker som måtte sprenges?
  4. Hvilken bevegelse er det som foregår rett foran øynene på folk i Marx' og Engels' samtid?
  5. Hva mener Marx og Engels med at "heksemesteren [..] ikke lenger klarer å beherske de underjordiske maktene som han har frammanet"?
  6. Hvordan ser Marx og Engels på det borgerlige samfunnets videre eksistens?

 

Kildetekst

Marx og Engels: Det kommunistiske manifest (utdrag)

Klassekampen

Historien om alle samfunn til nå, er historien om klassekamp. Fri og slave, patrisier og plebeier, baron og livegen, kort sagt: undertrykkere og undertrykte stod i en vedvarende motsetning til hverandre. De førte en uavbrutt kamp, snart åpen snart skjult. En kamp som hver gang endte med en revolusjonær forandring av hele samfunnet eller med de kjempende klassers felles undergang.

I historiens tidlige epoker finner vi nesten en fullstendig oppdeling av samfunnet i ulike stender, en mangfoldig gradering av de sosiale stillingene. I det gamle Roma har vi patrisiere – riddere, og plebeier – slaver. I middelalderen har vi føydalherrer, vasaller, mestere, livegne og dessuten innen alle klasser igjen skilte graderinger.

Det moderne borgerlige samfunnet sprang ut av det føydale samfunnets undergang og har ikke opphevet klassemotsetningene. Det har bare satt sammen nye klasser, nye betingelser for undertrykkelsen, nye former for kamper i de gamle kampenes sted.

Vår epoke, borgerskapets epoke, utmerker seg dog med at den har forenklet klassemotsetningene. Hele samfunnet deler seg mer og mer i store fiendtlige leire, i to store direkte motsatte klasser: Borgerskap og proletariat.

Den materialistiske historieoppfatningen

Vi har altså sett: De produksjons- og samfunnsmidlene borgerskapet vokste fram på ble skapt av det føydale samfunnet. På et visst stadium i utviklingen av disse produksjonsmidlene, tilsvarte ikke de føydale eiendomsforhold de produksjonskreftene som allerede var utviklet. Disse eiendomsforhold hemmet produksjonen i stedet for å fremme den. De ble forvandlet til lenker. De måtte sprenges, og de ble sprengt.

I deres sted trådte den frie konkurransen med dens tilhørende sosiale og politiske oppbygning, med borgerklassens økonomiske og politiske herredømme. En liknende bevegelse foregår nå foran øynene våre. De borgerlige produksjonsforhold, de borgerlige eiendomsforhold, det moderne borgerlige samfunn, som har tryllet fram så enorme produksjonsmidler, likner heksemesteren som ikke lenger klarer å beherske de underjordiske maktene, som han har frammanet. I årtier er industriens og handelens historie bare historien om de moderne produksjonskreftenes opprør mot de moderne produksjonsforhold, mot eiendomsforholdene, som utgjør livsbetingelsen for borgerskapet og deres herredømme. Det er tilstrekkelig å nevne handelskrisene, som gjennom sin periodiske tilbakekomst stadig mer truende setter spørsmålstegn ved hele det borgerlige samfunns eksistens. (…)

 

Utdrag fra Kjeld Mazanti Sørensen (red): De politiske ideologier, Gyldendal, København 1991