Kildeoppgave: Benedikt fra Nursia

Innledning

Benedikt fra Nursia (480-543) var grunnleggeren av munkevesenet i Vest-Europa. Omkring 529 etablerte han et kloster i Monte Cassino, et stykke sør for Roma. Til grunn for livet i klosteret lå Benedikts munkeregel. Den la vekt på en balanse mellom praktisk arbeid og åndelige sysler. Benedikts regel ble retningsgivende for klostre over hele Vest-Europa. 

 

Oppgaver

Les om Benedikt og klosterlivet i lenkene og i kildeteksten nedenfor. Svar på oppgavene: 

  1. Hva var bakgrunnen for Benedikts regel?
  2. Hvorfor la Benedikt så sterk vekt på praktisk arbeid?
  3. Hva slags type kilde er utdraget fra munkeregelen?
  4. Hva skjedde med Monte Cassino under 2. verdenskrig?
  5. Les om Hildegard fra Bingen (se annen kildeoppgave). På hvilken måte var hennes kloster preget av Benedikts regel?

 

Kildetekst

Benedikt av Nursia: Munkeregel

Kapitel 33. Om munkene har lov til å ha eiendom

Fremfor alt må eiendommens synd rykkes bort med roten fra klosteret. Ingen må driste seg til uten tillatelse fra abbeden å gi noe bort eller ta imot noe eller å beholde noe som sitt eget; ingen ting, verken en bok eller skrivetavle eller en griffel, slett ingen ting. For det er ikke engang tillatt for munkene å råde over sitt eget legeme eller sin vilje. Alt de trenger, skal de få av klosterets far; heller ikke har de lov til å ha noe abbeden ikke har gitt dem eller tillatt dem å ha. Alt skal være felles for alle, som skrevet står: "Og ikke én sa om noe av sitt gods at det var hans eget." Men hvis noen henfaller til denne frykteligste av alle synder og er advart én gang og nok en gang, la ham da bli straffet.

Kapitel 48. Om det daglige praktiske arbeid

Lediggang er sjelens fiende. Derfor bør brødrene være opptatt med kroppslig arbeid til bestemte tider, og likeledes til bestemte tider med lesning av hellige skrifter. Vi mener at dette burde ordnes på følgende måte: Fra påske til 1. oktober skal de gjøre det arbeid som er nødvendig fra prima til den fjerde time1. Fra den fjerde til den sjette time skal de studere, etter måltidet ved den sjette time skal de når de har reist seg fra bordet, hvile i sine senger i fullstendig stillhet, men den som ønsker å lese, kan lese lavt for seg selv uten å forstyrre noen. Og nona skal holdes tidlig, ca. midt i den åttende time; og så skal de igjen arbeide hver med sine plikter til kvelds. Men hvis forholdene på stedet eller fattigdom gjør det nødvendig for dem å arbeide med innhøstingen, skal de ikke beklage seg over det: for når de lever av sine henders arbeid, er de sanne munker; slik levde også våre fedre, apostlene. Men la alt gjøres med måte for de svakes skyld.

Men fra 1. oktober til begynnelsen av fasten2 skal de være opptatt med lesning inntil slutten av den annen time. Ved den annen time skal det holdes tertia, og så skal alle holde på med det arbeid som er dem pålagt, til den niende time. Ved første klokkeslag som varsler nona, skal enhver forlate sitt arbeid og være ferdig når annet klokkeslag slår. Etter måltidet skal de ha fri til å lese og synge salmer. Men i fasten skal de ha fri til å lese fra daggry til slutten av den tredje time; og inntil slutten av den tiende time skal de gjøre det arbeid som er pålagt dem. I fasten skal hver munk få en bok fra biblioteket. Den skal han lese helt ut. Disse bøkene skal leveres ut første dag i faste. En eller to av de eldre skal gå rundt i klosteret ved de tider da brødrene er opptatt med lesning, og se til at det ikke er en eller annen plagsom bror som dovner seg eller prater istedenfor å lese ... Om søndagen skal alle være opptatt med lesning unntatt de som er blitt pålagt forskjellige plikter. Men hvis noen er så forsømmelig og lat at han mangler vilje eller evne til å lese, la ham da pålegges et arbeid han vil være i stand til å utføre, slik at han ikke går ledig. Sykelige og svakelige brødre må man også finne et arbeid eller håndverk til, slik at de ikke går ledige, men som samtidig ikke er så tungt at de blir utslitt eller drevet bort. Abbeden må ta hensyn til deres skrøpelighet.

Fotnoter: 

1) Benedikt innførte 7 faste bedetider – tidebønner – som er blitt tradisjonelle i den katolske kirke: Matutinum med laudes (ottesang) ved daggry, prima kl. 6, tertia kl. 9, sexta, kl. 12, nona kl. 15, vesper kl. 18, og til slutt completorium eller aftenbønn. Kl. 6 ble regnet for dagens første time.


2) Fasten begynner 40 dager før påske og varer til påske.