Hva er filosofi?

Artikkel av Arnfinn Granmo

Fra mytos til logos

I oldtiden ga mytene svar på menneskenes eksistensielle spørsmål. Filosofen Platon mente at mytene bare var oppdiktede fortellinger og derfor usanne. De rettet seg mot følelsene og var av den grunn farlige. Barna tok skade av slike fortellinger. I følge Platon var det den menneskelige fornuft, logos, som skulle ligge til grunn for innsikt. Aristoteles var ikke like kategorisk. Han syn var at også diktekunsten kunne gi oss innsikter, men at filosofien ga den høyeste formen for kunnskap.

Begrepet filosofi

Begrepet filosofi kommer fra gresk ”filosofia”. Filos betyr glad i, elsker, og sofia betyr kunnskap, visdom. En filosof er da en som elsker kunnskap. Men hva filosofi, eller det å filosofere er, finnes det ikke noe enkelt svar på. I hvert fall ikke et svar som alle filosofer er enige om.
     Filosofi har å gjøre med systematisk refleksjon eller tenkning, men dette er ikke filosofien alene om. Dette er også et kjennetegn ved vitenskapene. En måte å nærme seg hva som kjennetegner filosofien, er å se på hva slags spørsmål filosofene stiller.
 

Filosofiske spørsmål

Et filosofisk spørsmål har ikke noe opplagt svar. Derfor er ”Hva er filosofi?” også et filosofisk spørsmål. Hvis du møter et menneske og stiller spørsmålet ”Hvem er du?”, kan det være både et filosofisk og et ikke-filosofisk spørsmål. Hvis det svaret du venter er navnet på personen, for eksempel Ida, er spørsmålet ikke-filosofisk. Hvis du ønsker å finne ut av hvem denne personen ”egentlig” er, er spørsmålet filosofisk.
     Å filosofere er å stille spørsmål om hva mennesket er og om hvordan verden er. Men hva som er et filosofisk spørsmål, har forandret seg gjennom tidene. Naturfilosofen Demokrit (ca 460-ca 370 e.Kr.) mente at alt i verden måtte være bygget opp av et uendelig antall usynlige og udelelige partikler. Demokrit resonerte seg fram til et svar som vi at dag vet hadde noe for seg. Men i dag er ikke dette lenger et spørsmål for filosofer, men for fysikerne. Aristoteles’ teori om at et barn arvet alle fysiske og psykiske egenskaper fra mannen, og at kvinnen var bare å regne som en rugekasse, ble ansett som en sannhet fram til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er det genforskerne som arbeider med spørsmålene om arvelighet.
 

Hvorfor filosoferer vi?

Et vanlig svar her er at vi starter å filosofere fordi vi undrer oss. Vi undrer oss over hvem vi er og hva meningen med det hele kan være. Vi kan undre oss over hva som er sant og hva vi egentlig kan vite. Vi kan undre oss over hva som er rett og galt, eller vi kan undre oss over tid og rom.
     Den tyskefilosofen Arthur Schopenhauer hevdet på 1800-tallet at det var fortvilelsen som tvang oss til å tenke igjennom vår situasjon. Den nålevendenorske filosofen Lars Fr. H. Svendsen skriver i boken Hva er filosofi? at det er forvirringen som får oss til å filosofere. I følge Svendsen er det de erfaringene vi gjør i hverdagen, som skaper dette behovet.
    I hverdagen blir vi av og til stilt overfor et dilemma. Et dilemma vil si at vi står overfor et valg mellom to muligheter, der det ikke er opplagt hva som er det rette å velge. Venninnen din betror deg at hun lider av anorexi, men at du ikke må si det til noen. Hva er riktig å gjøre i en slik situasjon? Skal du bryte med de vanlige reglene som gjelder for vennskap og fortelle det til noen, slik at hun kan få hjelp av andre enn deg?
     Svendsen hevder at filosofiens grunntanke er at vi selv må ta ansvar for hva vi tenker og hva som er riktig og galt å gjøre. Han skriver at filosofien ” oppfordrer oss til å stille spørsmål ved oss selv, hvem vi er, og hvordan vi lever, og videre om hva som er sant, hva som er godt ...”. Derfor mener Svendsen at filosofi først og fremst handler om selvrefleksjon.

Fra filosofisk spørsmål til filosofi

Det filosofiske spørsmålet er bare et utgangspunkt. Vi blir ikkefilosofer av at vi undrer oss, er fortvilet eller forvirret. Filosofi er et forsøk på å tenke systematisk rundt en problemstilling og gi så gode argumenter som mulig for eller i mot noe.
     Filosofien kan allikevel aldri komme fram til objektive sannheter fordi vi ikke kan ha et objektivt perspektiv eller ståsted. Det vi kan prøve på, er å betrakte et fenomen ut fra forskjellige perspektiver. Dette er det samme som det en lærer vil ha eleven til å gjøre når eleven får i oppgave å drøfte et tema.
     Det ligger i filosofiens natur at vi ikke kan nå noe endelig svar. ”Det viktigste utfallet av en filosofisk undersøkelse for meg er at jeg ikke ledes til én ny sannhet, men snarere at jeg blir i stand til å se flere muligheter – tankens mulighetsrom blir større.”, hevder Svendsen. De forskjellige mulighetene må da være begrunnet, for at vi skal kalle det filosofi.
 

Filosofiske disipliner

Filosofien har blitt delt inn i disipliner ut fra hvilke områder av virkeligheten den befatter seg med. Følgende fem disipliner har blitt regnet som de mest sentrale:

  • Metafysikk eller ontologi handler om grunnleggende spørsmål som hva det vil si å være menneske og om hvordan verden er bygd opp. Spørsmålet om hvordan verden er bygd opp, er i dag i hovedsak overlatt til naturvitenskapen.
  • Epistemologi eller erkjennelsesteori handler om hva vi kan vite, og hvordan vi kan vite at det vi holder for sant, er sant.
  • Etikk dreier seg om hva som er rett og galt, og prøver å besvare spørsmålet om hvordan vi bør leve.
  • Logikk handler om prinsippene for riktig tenkning. Vi må bruke logikk når vi tenker og drøfter innenfor punktene ovenfor. Tenkningen der kan ikke bryte med reglene for logisk tenkning hvis det skal være filosofi.
 
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 10.10.2007

© Cappelen Damm AS